"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store."

I en verden uten en gud, med troen på seg selv er et human etisk liv. Det gjelder ikke om å be, gå til kirken/synagogen/moskeen ellerå hjelpe andre til å forstå hvem som er den ekte gud, for det finnes ingen gud.  Om du kun har deg selv å tro på, blir det ofte fokus på hva du selv kan gjøre for andre.

"Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store." er et sitat av Bjørn Stjerne Bjørnsson. Hva var det han mente med dette? Om du tenker over det, så er ikke alle store gjerninger gode. Innvanderingen av Polen under andre verdenskrig var en stor gjerning, men ingen gjerning som reddet verden. Den tok derimot mange liv. Vil det være å redde verden? 
Store gjerninger trenger ikke være gode eller redde verden, men jeg tror ikke nødvendigvis det var det Bjørnson mente med dette.
Det folk gjør i det små av godhet mot andre folk, er det som merkes i atmosfæren i samfunnet.

Alle har ikke penger å gi eller bruke på andre, men de kan gjøre andre små, men gode gjerninger som kan redde en persons dag.  
Selv ord kan vri dagen til en person, å bare høre noen trøstende og oppmuntrende ord kan få deg til å føle deg mye bedre. 

Jeg mener at det er gode gjerninger som har mest verdi. Alle kan gjøre gode gjerninger, alle kan ikke gjøre store gjerninger. En god gjerning er en uselvisk handling, mens en stor gjerning har ofte en baktanke. Som min venninne sa til meg:"Det er de mange små blomstene som skaper en blomstereng, ikke de store få."