Behovet for å tro

Er det flaut å tro? Det er sånn jeg føler det er i dagens samfunn. I hvert fall i de vestlige landene, mer i de skandinaviske egentlig. Tror du på høyere makter blir du ofte sett godtroende, overtroisk og spesiell. Folk har som regel en stereotyp når det gjelder religiøse personer, jeg er ikke helt sikker på hvorda en stereotyp kristen ser ut, men en stereotyp hindu og muslim kan jeg se for meg. I følge noen gutter jeg møtte, så jeg ikke kristen ut. Jeg lurte på hvorfor han ene gutten banna så mye og han sa at læreren er kristen og lo litt for seg selv med kompisene. Da sa jeg at jeg også var kristen og undret meg over hvordan reaksjonene ville være. Jeg liker å si og innrømme at jeg er kriten, sånn at folk kan få et lite innblikk på mine verdier. Jeg fikk høre noe jeg ikke har hørt før: "Er du kristen? Du ser ikke kristen ut?" Da lurte jeg på hvordan en kristen person ser ut. Hva er en stereotyp kristen, kan dette stereotype greiene ha noe med det faktum at religion ikke er så populært lenger?

Vi vet alle at det ikke er kult å være kristen, hindu, jøde eller muslim. Buddhismen er det kanskje et litt annerledes syn på her i den vestlige verden siden det er såpass nytt og unikt, men religion i seg eslv er ikke særlig populært. Jeg tror det faktum at folk ikke vil være "outsidere" i nåtidens samfunn, fører dem vekk fra religion. Før i tiden har religion bare ført folk nærmere, men når noen trekker seg unna blir det flere som blir med. I denne generasjonen føler jeg at når folk ser for seg kristne, å ser de ofte for seg litt nerdete outsider folk. Gjør dette bilde at folk holder seg unna fordi de ikke vil være en av taperene? Dette får folk til å søke andre ting, som fantacy. De vil finne trøst og trygghet. Er dette alltid like lurt, folk klager på ekstreme folk innenfor religion, men det finnes ekstreme folk innenfor alt. Det er ikke normalt å leve seg inn i fantacy og andre ting, men å like det og interessere seg for det er nesten en selvfølge. Det finnes ekstreme muslimer, ekstreme kristne, skal vi også si det finnes ekstreme fantacyister? Dette er olk som virkelig tror på hva som står selv om hele sjangeren heter "FANTACY". Det er folk som har tatt livet sitt etter de så filmen avatar, fordi de ville leve i en sånn vidunderlig verden, men ble så deprimerte at de tok sitt eget liv. Folk har tatt andres liv fordi de har trodd de har vært vampyrer, varulver, selv en blanding av de to. Er det så mye sunnere? Det virker som menneske må ha en trøst. En litn forsikring om at denne verden vi lever i ikke bare er slik den ser ut som, men noe større. Enten det er en gud, eller spesielle fantasi skikkelser.

Det å tro er nesten som en liten forsikring. Jeg liker selv at jeg er kristen og tror på en gud, for da føler jeg meg ikke like ensom, selv når jeg er alene. Jeg tror religion er en trøst for menneskene en forsikring om at det ikke bare er svært etter døden, men at livet etter døden er enda bedre, så det er ikke noe å grue seg til. Frelse er jo noe nesten alle verdensreligionene har i fokus. Det er det de vil oppnå, utenom humanister og sånn. Kristne, muslimer, jøder, hinduer, buddhister osv, vil alle oppnå frelse. Og flere av religionene oppsto fra den andre. Jeg tror nye religioner ofte oppstår fordi folk er uenige, og vil heller være et sted med folk med samme synspunkter som en selv. Det er jo en grunn til at det finnes flere greiner innenfor kristendommen. Folk ble ikke enige og hadde forskjellige synspunkter og ble dermed splittet opp. Sånn er menneskene, vi kommer aldri til å bli enige. Noen religioner er jo mer historisk korrekte enn andre, som fører til at noen religioner er mer troverdige og "korrekte". Selv om vi alle står for en ting, betyr det ikke at vil oppnå det fordi vi vil ta forskjellige veier for å komme dit, og noen av tingene kan stride imot andres syn. Som er en annen grunn til at vi aldri vil oppnå fred. Alle vil ha det, men vi vil ikke gjøre kompromisser.