Kristendommen - Den lutherske kirke og pinsemenigheten

Jeg er i et forhold der jeg er lutheraner og kjæresten min er pinsevenn. Vi har vært sammen en god stund og kunne gjerne startet en fremtid sammen. Det eneste problemet er at der vi er veldig uenige er når det gjelder barn og barneoppdragelse. Dette kan jeg komme tilbake på, men først vil jeg fotelle litt om de to trosretningene.
Den lutherske kirke oppsto under reformasjonen. Danmark og Norge brøt forbindelsen med kirken i Roma. Dette var da Norge ble under dansk-norsk kogedømme. Den lutherske kirke brukte dermed ikke lenger samme bibel som i Roma, men den oversatte versjonen til luther, som dermed ble oversatt fra tysk til norsk. I den lutherske kirke er det normalt med barnedåp, og konfirmasjon. Den er også det vi kjenner som statskirken.Den atskiller seg fra den ortodokse og den romersk-katolske kirke ved å sette skriften over tradisjonen, ved å hevde det alminnelige prestedømme og derfor avvise hieriarkiets midler-rolle, ved å avvise messeofferet og ved å hevde et annet syn på sakramentet. Det med å avvise messeofferet er endret nå til dags. Vi har nå nattverd i den lutherske kirke. De var også imot den katolske kirkes sakramentalistiske oppfatning av dåp og nattverd.  

Nå til dags har de selvsagt nattverd og blir døpt, men vi bruker ikke det samme hierarkiet som de gjorde tilbake på den tiden, eller hvordan de har det nå til dags i den katolske kirke. Vi har ikke munker eller nonner, vi ser ikke på paven som en hellig mann som har mer kontakt med gud enn et annet menneske, vi tror at vi kan be om tilgivelse og må ikke gå og skrifte som andre i den katolske kirken gjør. Det er et litt mer personlig forhold til gud, enn det den katolske kirken har.

Pinsebevegelsen oppstod på 1900-tallet i USA. Det er en gruppe flere selvstendige menigheter som følger en bibeltro/bokstavtro kristen lære. Troende dåp og åndsdåp er et typisk tegn på pinsebevegelsen. Det finnes flere forskjellige typer pinsebevegelser fordi pinsebevegelse er det så og si alle selvstendige menigheter blir kalt. Du har den mest typiske trinitariske pinsebevegelsen. Pinsebevegelsene tar det som står i bibelen veldig ordrett, og er opptatt av fokuset at gud er ufeilbar. De har en del likheter med lutheranerne men og en del forskjeller. Pinsebevegelsen er mer opptatt av mirakler og det å ha et personlig forhold til gud. 
Dette vet jeg fordi min kjæreste så på seg selv som kristen helt til broren fortalte ham at han ikke var det. Han sa det ikke rett ut men spurte ham om han var kristen, han nølte litt men svarte ja, han tror da det. Etterpå spurte broren om han var frelst, da svarte kjæresten min nei fordi ofte bilde av frelse i pinsebevegelsen er når du har opplevd noe åndelig. Kanskje fått tungetale, en drøm eller et slags mirakel, noe åndelig ihvertfall. Da broren hørte dette sa han," jamen, da er du ikke kristen". Dette var jeg sterkt uenig i, ja så klart for å være kristen må du være frelst, men for å være frelst må du ikke ha opplevd noe stort mirakel. Sånn er det ihvertfall i mitt kirkesamfunn, og jeg vet at han tror på Gud og Jesus, så jeg anser ham som en kristen. Det at pinsebevegelsen gjelder alle selvstendige kirker øker antall pinsemenigheter i verden. Det skal være omlag 120 millioner pinsevenner men om lag 66 millioner lutheranere. Det er nesten det dobbelte av lutheranerne. Så strekker den lutherske kirke seg mest i nord-Europa, mens pinsebevegelsen en over hele verden. Dåp er vel kanskje det som skiller de to kirkesamfunnene mest. I den lutherske kirke ser vi på dåp som en gave som foreldrene gir barna sine i ung alder. Det blir ikke sett på som noe tvang, men en gave. Gaven av å gi lærdom om gud og å hjelpe sine barn til å leve opp til å bli gode kristne mennesker. Deretter konfirmeres vi, vi konfirmerer dåpen, altså bekrefter dåpen. At vi vil fortsette denne veien og tro. I pinsemenighetene døper folk seg i voksen alder, ofte rett før konfirmasjonen. Dåp blir sett på som et viktig valg for hver enkelt, og de føler at de ikke skal tvinge sine barn til å tro. Min kjæreste vil ikke døpe barna våre som babyer, men det vil jeg. For når jesus ble døpt, ba han folk ta med hele familien for å bli døpt, selv barna. Dette er en liten trygghet for meg merker jeg, jeg får en liten trygghet om mitt barn er døpt. Min kjæreste er selv konfirmert, men ikke døpt. Noe som jeg synes ikke henger helt på grep, for du skal først døpes, så konfirmeres. Dette ser jeg på som de største forskjellene. Det og at lutheranere som regel ikke har et like personlig forhold til gud, som pinsevenner.