Muhammed gikk ensom i det helvete han kaller ørkenen. Plutselig ser han et palmetre. Under treet sitter en spinkel mann, med kryssede bein i en hypnoselignende tilstand. Dette var det første mennesket Muhammed hadde sett på lenge. Han så så fattig og stusselig ut, kanskje han kunne tilby ham en tur innom Sahara café?

Muhammed: Hei du! Går det bra, et fattig menneske som deg kunne vel ikke tenkt seg å være med meg på café Sahara?

Buddha: Hei, jeg er ikke fattig, men rik på visdom. Så er jeg også en prins, men jeg liker din tanke på å hjelpe de fattige så jeg blir gjerne med.

*Fortsetter å gå 5 mil til Sahara café*

Muhammed: Hva skal du kjøpe deg da Buddha?

Buddha: Jeg skal ikke kjøpe noen ting.

Muhammed: Vil du ikke ha noe?

Buddha: Jo, jeg vil gjerne ha noe, men jeg kan ikke betale for det selv. Jeg kan bare ta imot fra andre. Om jeg skal lære andre disse verdiene, må jeg jo følge dem selv. Ikke sant?

Muhammed: Vel, du ser ikke direkte rik ut. Du ser mer ut som en fattig kar, så da kan vel jeg være litt gavmild å gi til de fattige. Hva vil du ha?

Buddha: Gjerne en koffeinfri iskaffe.

Muhammed: Ok, men hvorfor ser du så tynn og stakkarslig ut? Er ikke du en prins?

Buddha: Jo, jeg var det. Jeg hadde et så og si perfekt liv ifølge noen. Ingen bekymringer, helt til jeg så sykdom, fattigdom og lidelse. Det fikk meg til å dra bort fra kongedømme og søke etter svar på åndelige spørsmål.

Muhammed: Fant du guden du lette etter?

Buddha: Jeg lette ikke etter Gud, jeg lette etter svar. Buddhismen er en ikke-teistisk , som betyr at det er en religion uten en gud.

Muhammed: Hvordan kan du ikke tro på en Gud? Jeg møtte selv på en engel.

Buddha: Jeg har ikke møtt gud, og det burde jeg ha gjort forstår du.

Muhammed innså at det hele var en illusjon, for vi vet alle at Buddha oppnådde nirvana.

Da klassen samlet sammen resultatene kunne vi se noen tydelige tendenser. Generelt for skolen synes jeg det var overraskende mange av elevene som svarte at de tilhørte kristendommen. Er det bare de som er praktiserende kristne som har svart? Det må være et flertall av andre, for det var ikke særlig mange praktiserende kristne i undersøkelsen. Jeg hadde på forhånd inntrykk av at det var omtrent like mange troende kristne og muslimer på skolen, men dette stemte altså ikke. Eller i hvert fall i følge denne undersøkelsen, men den stoler jeg ikke særlig på. Vi fikk tross alt bare tatt 1/5 av skolens elever i betraktning, og det kan skje en stor endring på 4/5. Uansett de som skulle spørre den linja med mest muslimer, spurte kun 1 klasse og den inneholdt kun 1 muslim. Vi hadde til sammen 16 muslimer på hele undersøkelsen av hele skolen, dette er en tydelig feil fordi vi ser mer enn 16 muslimer i friminuttene på skolen, og det er bare de med hijab. Tenk på alle de mannlige muslimene og de kvinnene som ikke bruker hijab. Når vi mangler et såpass stort antall av elevene, kan det være store forskjeller på resultatene.

En ting jeg la merke til når vi undersøkte musikklinja, var at de fleste som krysset under på kristendom, gjorde det i hovedsak fordi de er døpt i den norske kirke. Kanskje de bare vil ha en tilhørighet. Over halvparten av de som har krysset av for religiøse, krysset av for kristendom. Kristendommen var størst og ikke-religiøse kom på andre plass.

Forskjellen mellom skjønn er også stor når det gjelder religion og tro. Vi så på resultatene til studiespesialiserende, der 83 % av jentene og bare 67 % av guttene svarte at de tilhørte en religion. Forskjellen mellom kjønnene var som forventet, i og med at jenter gjerne er mer opptatt av følelser og overnaturlige fenomener mens gutter heller vil være veldig realistiske og jordnære. Ulikheter mellom studieprogrammene var også tydelig. På sciencelinja krysset bare 52 % av jentene og 29 % av guttene av for en religion. Det var som ventet at de som liker realfag er mindre troende enn de på studiespesialisering og musikklinja, da tro strider mot det å være realistisk og den vitenskapelige tenkemåtens fokus på bevis og dokumentasjon. På musikklinja var det ingen muslimer, og det er noe som kan ha med kultur å gjøre.

Musikklinja

Vår gruppe ønsket å undersøke musikkelevenes syn på religion, de som er så opptatt av kunst. Kunst er det jo en del av innenfor religion, men det er og en del som bruker kunst for å uttrykke seg mot religion. Her er noen av resultatene vi fikk:

Kristendom er noe som tydelig dominerer på musikklinja, mens islam ikke er på lista en gang. Vi fikk en del spesielle svar på undersøkelsen.

På undersøkelsen vi har tatt, med elever fra musikklinjen, viste det seg at det var flere jenter som var kristne og ateister enn gutter, mens det det var flertall av gutter i kategoriene ingen og annet (i kategorien var guttene tre ganger så mange som jentene). Humanismen og agnostikere hadde like mange av hvert kjønn i sin kategori. De fleste av elevene i denne undersøkelsen var etnisk norske. Av de tre øvrige elevene så kom to fra Sverige og en fra Polen.

Hvis vi retter oss inn på kristendommen, som de fleste elevene hørte til ser vi at elleve elever av 31 er troende. Fem var ikke troende, syv var «litt troende», tre var «til tider», en var «når det passer», to på «når det trengs» og to på «under høytider».

På alle utenom kristendommen er det ingen som deltar daglig, ukentlig eller månedlig. Flertallet deltar aldri, mens noen deltar under høytider (dvs. at de deltar under høytidene til kristendommen). I kristendommen er det faktisk hele seks stk. som aldri deltar, men 17 av 31 deltar under høytider. 1 person deltar daglig, tre ukentlig og fire stk. månedlig.

På kommentarer skrev noen få elever slikt:

«Det som ikke har noe tilstrekkelig bevis, er blind spekulasjon». Samme person respekterte ikke mennesker med annet livssyn. Han skrev også «Religion er en ide, en ide trenger ikke respekt når det er absurd, så er det absurd». «Ingen har demonstrert at noe åndelig finnes, religion forbindes med sterke følelser, det beviser ingenting. Man kan bli rørt om man ikke er religiøs også».

Denne personen skilte seg ut fra gruppen. Det var bare denne personen og en til som krysset for at de ikke respekterte andre livssyn. En person var ganske annerledes i tankegangen var en jente som skrev «Jobber frivillig i kirken, og har aldri møtt en bedre gjeng med mennesker og miljø.

I undersøkelsen kan vi se kontrastene mellom kristne, hvor troende de er og aktive. Dessuten kan vi også se hvor mye påvirkning foreldrene har ettersom 18 av de 31 elevene som var kristne kom fra en kristen familie.

På skolen viste det seg av at 249 elever som ble spurt var 125 kristne, 16 muslimer, 1 buddhist, 11 annet og 96 elever var ikke-religiøse

Kristendommen - Den lutherske kirke og pinsemenigheten

Jeg er i et forhold der jeg er lutheraner og kjæresten min er pinsevenn. Vi har vært sammen en god stund og kunne gjerne startet en fremtid sammen. Det eneste problemet er at der vi er veldig uenige er når det gjelder barn og barneoppdragelse. Dette kan jeg komme tilbake på, men først vil jeg fotelle litt om de to trosretningene.
Den lutherske kirke oppsto under reformasjonen. Danmark og Norge brøt forbindelsen med kirken i Roma. Dette var da Norge ble under dansk-norsk kogedømme. Den lutherske kirke brukte dermed ikke lenger samme bibel som i Roma, men den oversatte versjonen til luther, som dermed ble oversatt fra tysk til norsk. I den lutherske kirke er det normalt med barnedåp, og konfirmasjon. Den er også det vi kjenner som statskirken.Den atskiller seg fra den ortodokse og den romersk-katolske kirke ved å sette skriften over tradisjonen, ved å hevde det alminnelige prestedømme og derfor avvise hieriarkiets midler-rolle, ved å avvise messeofferet og ved å hevde et annet syn på sakramentet. Det med å avvise messeofferet er endret nå til dags. Vi har nå nattverd i den lutherske kirke. De var også imot den katolske kirkes sakramentalistiske oppfatning av dåp og nattverd.  

Nå til dags har de selvsagt nattverd og blir døpt, men vi bruker ikke det samme hierarkiet som de gjorde tilbake på den tiden, eller hvordan de har det nå til dags i den katolske kirke. Vi har ikke munker eller nonner, vi ser ikke på paven som en hellig mann som har mer kontakt med gud enn et annet menneske, vi tror at vi kan be om tilgivelse og må ikke gå og skrifte som andre i den katolske kirken gjør. Det er et litt mer personlig forhold til gud, enn det den katolske kirken har.

Pinsebevegelsen oppstod på 1900-tallet i USA. Det er en gruppe flere selvstendige menigheter som følger en bibeltro/bokstavtro kristen lære. Troende dåp og åndsdåp er et typisk tegn på pinsebevegelsen. Det finnes flere forskjellige typer pinsebevegelser fordi pinsebevegelse er det så og si alle selvstendige menigheter blir kalt. Du har den mest typiske trinitariske pinsebevegelsen. Pinsebevegelsene tar det som står i bibelen veldig ordrett, og er opptatt av fokuset at gud er ufeilbar. De har en del likheter med lutheranerne men og en del forskjeller. Pinsebevegelsen er mer opptatt av mirakler og det å ha et personlig forhold til gud. 
Dette vet jeg fordi min kjæreste så på seg selv som kristen helt til broren fortalte ham at han ikke var det. Han sa det ikke rett ut men spurte ham om han var kristen, han nølte litt men svarte ja, han tror da det. Etterpå spurte broren om han var frelst, da svarte kjæresten min nei fordi ofte bilde av frelse i pinsebevegelsen er når du har opplevd noe åndelig. Kanskje fått tungetale, en drøm eller et slags mirakel, noe åndelig ihvertfall. Da broren hørte dette sa han," jamen, da er du ikke kristen". Dette var jeg sterkt uenig i, ja så klart for å være kristen må du være frelst, men for å være frelst må du ikke ha opplevd noe stort mirakel. Sånn er det ihvertfall i mitt kirkesamfunn, og jeg vet at han tror på Gud og Jesus, så jeg anser ham som en kristen. Det at pinsebevegelsen gjelder alle selvstendige kirker øker antall pinsemenigheter i verden. Det skal være omlag 120 millioner pinsevenner men om lag 66 millioner lutheranere. Det er nesten det dobbelte av lutheranerne. Så strekker den lutherske kirke seg mest i nord-Europa, mens pinsebevegelsen en over hele verden. Dåp er vel kanskje det som skiller de to kirkesamfunnene mest. I den lutherske kirke ser vi på dåp som en gave som foreldrene gir barna sine i ung alder. Det blir ikke sett på som noe tvang, men en gave. Gaven av å gi lærdom om gud og å hjelpe sine barn til å leve opp til å bli gode kristne mennesker. Deretter konfirmeres vi, vi konfirmerer dåpen, altså bekrefter dåpen. At vi vil fortsette denne veien og tro. I pinsemenighetene døper folk seg i voksen alder, ofte rett før konfirmasjonen. Dåp blir sett på som et viktig valg for hver enkelt, og de føler at de ikke skal tvinge sine barn til å tro. Min kjæreste vil ikke døpe barna våre som babyer, men det vil jeg. For når jesus ble døpt, ba han folk ta med hele familien for å bli døpt, selv barna. Dette er en liten trygghet for meg merker jeg, jeg får en liten trygghet om mitt barn er døpt. Min kjæreste er selv konfirmert, men ikke døpt. Noe som jeg synes ikke henger helt på grep, for du skal først døpes, så konfirmeres. Dette ser jeg på som de største forskjellene. Det og at lutheranere som regel ikke har et like personlig forhold til gud, som pinsevenner.

Behovet for å tro

Er det flaut å tro? Det er sånn jeg føler det er i dagens samfunn. I hvert fall i de vestlige landene, mer i de skandinaviske egentlig. Tror du på høyere makter blir du ofte sett godtroende, overtroisk og spesiell. Folk har som regel en stereotyp når det gjelder religiøse personer, jeg er ikke helt sikker på hvorda en stereotyp kristen ser ut, men en stereotyp hindu og muslim kan jeg se for meg. I følge noen gutter jeg møtte, så jeg ikke kristen ut. Jeg lurte på hvorfor han ene gutten banna så mye og han sa at læreren er kristen og lo litt for seg selv med kompisene. Da sa jeg at jeg også var kristen og undret meg over hvordan reaksjonene ville være. Jeg liker å si og innrømme at jeg er kriten, sånn at folk kan få et lite innblikk på mine verdier. Jeg fikk høre noe jeg ikke har hørt før: "Er du kristen? Du ser ikke kristen ut?" Da lurte jeg på hvordan en kristen person ser ut. Hva er en stereotyp kristen, kan dette stereotype greiene ha noe med det faktum at religion ikke er så populært lenger?

Vi vet alle at det ikke er kult å være kristen, hindu, jøde eller muslim. Buddhismen er det kanskje et litt annerledes syn på her i den vestlige verden siden det er såpass nytt og unikt, men religion i seg eslv er ikke særlig populært. Jeg tror det faktum at folk ikke vil være "outsidere" i nåtidens samfunn, fører dem vekk fra religion. Før i tiden har religion bare ført folk nærmere, men når noen trekker seg unna blir det flere som blir med. I denne generasjonen føler jeg at når folk ser for seg kristne, å ser de ofte for seg litt nerdete outsider folk. Gjør dette bilde at folk holder seg unna fordi de ikke vil være en av taperene? Dette får folk til å søke andre ting, som fantacy. De vil finne trøst og trygghet. Er dette alltid like lurt, folk klager på ekstreme folk innenfor religion, men det finnes ekstreme folk innenfor alt. Det er ikke normalt å leve seg inn i fantacy og andre ting, men å like det og interessere seg for det er nesten en selvfølge. Det finnes ekstreme muslimer, ekstreme kristne, skal vi også si det finnes ekstreme fantacyister? Dette er olk som virkelig tror på hva som står selv om hele sjangeren heter "FANTACY". Det er folk som har tatt livet sitt etter de så filmen avatar, fordi de ville leve i en sånn vidunderlig verden, men ble så deprimerte at de tok sitt eget liv. Folk har tatt andres liv fordi de har trodd de har vært vampyrer, varulver, selv en blanding av de to. Er det så mye sunnere? Det virker som menneske må ha en trøst. En litn forsikring om at denne verden vi lever i ikke bare er slik den ser ut som, men noe større. Enten det er en gud, eller spesielle fantasi skikkelser.

Det å tro er nesten som en liten forsikring. Jeg liker selv at jeg er kristen og tror på en gud, for da føler jeg meg ikke like ensom, selv når jeg er alene. Jeg tror religion er en trøst for menneskene en forsikring om at det ikke bare er svært etter døden, men at livet etter døden er enda bedre, så det er ikke noe å grue seg til. Frelse er jo noe nesten alle verdensreligionene har i fokus. Det er det de vil oppnå, utenom humanister og sånn. Kristne, muslimer, jøder, hinduer, buddhister osv, vil alle oppnå frelse. Og flere av religionene oppsto fra den andre. Jeg tror nye religioner ofte oppstår fordi folk er uenige, og vil heller være et sted med folk med samme synspunkter som en selv. Det er jo en grunn til at det finnes flere greiner innenfor kristendommen. Folk ble ikke enige og hadde forskjellige synspunkter og ble dermed splittet opp. Sånn er menneskene, vi kommer aldri til å bli enige. Noen religioner er jo mer historisk korrekte enn andre, som fører til at noen religioner er mer troverdige og "korrekte". Selv om vi alle står for en ting, betyr det ikke at vil oppnå det fordi vi vil ta forskjellige veier for å komme dit, og noen av tingene kan stride imot andres syn. Som er en annen grunn til at vi aldri vil oppnå fred. Alle vil ha det, men vi vil ikke gjøre kompromisser.